Vestnorsk fjordlandskap
Nærøyfjorden og Geirangerfjorden og områdene omkring er regnet for å være blant de aller vakreste fjordlandskapene på kloden. Sammen danner de to områdene verdensarven Vestnorsk fjordlandskap. Her ligger noen av verdens lengste, smaleste og dypeste fjorder. Til sammen har områdene et areal på 1227 km².
Vestnorsk fjordlandskap ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005.
Vestnorsk fjordlandskap
Ingen land i verden har så mange fjorder som Norge.
To norske fjordlandskap er innskrevet på verdensarvlisten. De ligger langt fra hverandre og er på mange måter ulike. Mens fjellene rundt Nærøyfjorden har runde former og store vidder, er fjellene ved Geirangerfjorden preget av kvasse egger, tinder og alpine topper. Felles for områdene er at vi her finner noen av de lengste og dypeste fjordene i verden.
Hva er en fjord?
Det norske ordet fjord er tatt inn i mange språk. Men hva er egentlig en fjord?
Fjorder er dype, smale og langstrakte armer av vann som strekker seg inn i landskapet fra havet. Under istidene var Nord-Europa dekket av et opptil 3 km tykt islag. Isbreer har presset og slipt berget langs kysten av Norge gjennom tusener av år. Resultatet ble fjordene, med undersjøiske dalfører som ofte er dypere enn havet utenfor fjordmunningen.
Et levende landskap
Breer, fosser og elvestryk er med på å forandre landskapet rundt fjordene. De naturlige geologiske prosessene er fortsatt aktive – styrt av erosjon og fritt rennende vann. Innen geologien regnes området som et klassisk eksempel på et fjordlandskap. Landskapet er lite påvirket av moderne inngrep. Dette er en av grunnene til at Vestnorsk fjordlandskap ble ført opp på UNESCOs verdensarvliste.
Farer i fjellene
Fjellene ga ly, men kunne også være farlige. Folket her kjente naturkreftene og plasserte husene sine tett oppunder hamrer eller i klynger på trygge steder. Likevel hendte det at fjellskred og snøras tok liv.
I 1934 raste en fjellside ut i Tafjorden og skapte en 64 meter høy flodbølge. 40 menneskeliv gikk tapt.
Fortsatt er flom, ras og andre naturkatastrofer reelle farer i fjordlandskapet.
Natur og kultur
Vestnorsk fjordlandskap er innskrevet på verdensarvlisten som et naturområde. Men kulturminner forteller også en viktig del av historien om disse unike fjordområdene. Historiske gårder og setre vitner om menneskene som har bodd i verdensarvområdet. Gamle veier og stier skaper en helhet i kulturlandskapet. Aktivt jordbruk er viktig for å ivareta landskapet som er skapt av menneskers bruk gjennom hundrevis av år.
Fjordfolk
De første menneskene kom trolig hit på slutten av siste istid, for omkring 10 000 år siden. Sannsynligvis fulgte de etter reinen da den trakk nordover etter hvert som sørligere deler av Europa ble isfrie. Folk livberget seg gjennom jakt, fangst og fiske. Etter hvert tok de også i bruk jorden og begynte å så og høste.
Langs fjordene og oppe på berghyllene ligger små fjordgårder. De fleste er fraflyttet. Bosetningene viser et nøysomt jordbruk tilpasset en farefull, men rik natur.
Naturmangfold
Fra fjord til fjelltopp finnes ulike landskapstyper. Raslier, bratte fjellsider som er svært utsatt for skred, er vanligst. Men fjordlandskapet byr også på varmekjær edelløvskog, våtmarksområder og gammel furuskog.
I området lever sjeldne arter som trives i akkurat dette landskapet. Mnemosynesommerfuglen og urvalmuen er eksempler på det. Den unike floraen, faunaen og det geologiske landskapet gjør at det meste av Vestnorsk fjordlandskap er vernet som landskaps-vernområde, med strenge restriksjoner.
Forurensing i fjordene
Selv om det unike fjordlandskapet er vernet, kan det bli utsatt for alvorlige menneskeskapte trusler. Måten fjordene er formet på, gjør dem ekstra sårbare for forurensning. Verdensarvfjordene er truet av forurensing og utslipp fra flere kilder, særlig fra cruiseskip.
Oppmerksomheten om problemet er økende, og mange kjemper for å holde fjordene uberørte.
Stortinget har vedtatt at turistskip og ferger i verdensarvfjordene skal være utslippsfrie fra 2026.
Bærekraft
Verdensarvfjordene står overfor flere utfordringer, men de kan også være forbilder når det gjelder å finne bærekraftige løsninger. Turistene oppfordres til å komme utenfor høysesongen og til å besøke mindre kjente deler av verdensarvområdet. Slik kan flere oppleve verdensarven, uten trengsel og uten å skade den.
Bønder i områdene ved fjordene mottar støtte for å drive jordbruk. Gjennom aktiv beitebruk skal artsmangfoldet og det historiske landskapet bevares for fremtiden.