Vegaøyan

Vegaøyan på Helgelandskysten er et unikt landskap med over 6500 øyer, holmer og skjær. Her er kultur og natur uløselig knyttet sammen.

I 1500 år har mennesker levd i nøysomt og bærekraftig samspill med naturen. I det ugjestmilde landskapet har øyværingene levd av fiske, jordbruk og den spesielle ærfugldriften. Kvinnene på øyene har beskyttet ærfuglene i hekketiden og sanket fuglenes dyrebare ederdun.

Vegaøyan ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2004.

Dyrebar dun

Beretninger om den dyrebare ederdunen finnes allerede i den islandske ættesagaen Egilssoga fra 1200-tallet. Men sagaen forteller om hendelser som skal ha funnet sted så tidlig som på 900-tallet.

Ærfuglegg og ederdun ble en viktig inntekt på øyene. Enkelte år kunne salg av «øyværingens gull» utgjøre en halv årsinntekt for en familie. Ederdunen er spesielt lett og varm. De eksklusive dundynene varer i generasjoner. Sanking og rensing er en møysommelig og tidkrevende prosess. Én dyne krever dun fra 60 reir. Å rense ett kilo dun tar to uker.

Ærfuglenes rike

Vegaøyan er ærfuglenes rike. Øyværingene har tilpasset seg fuglenes behov og beskyttet dem mot rovdyr i hekketiden. Det var kvinnene på øyene som stod for ærfugldriften. Kvinnene laget reir av tørket tang, bygget små hus til tusenvis av fugler og sanket den dyrebare dunen som ærfuglen legger igjen i reiret.

Dette tradisjonelle samspillet mellom menneske og ærfugl lever fortsatt i Vegaøyan.

Øyværingene

For å overleve i det værharde og ugjestmilde landskapet har øyværingene livnært seg av en kombinasjon av fiske, fangst, jordbruk, husdyr og sanking av egg og dun. Jorden på de ytterste øyene var skrinn og lite fruktbar. Fiskerbøndene forbedret jorden ved å spre tang utover, og om våren gjødslet de åkeren med fiskeslo, høy og husdyrgjødsel. Landskapet i Vegaøyan er formet av menneskene i samspill med naturen. De har tatt naturen i bruk på en nøysom og bærekraftig måte.

Sveastraumen ved Kjellerhaugvannet naturreservat på Vega. Store deler av gruntvannsområdene rundt Vega er hard og lys sandbunn. I slike grunne havområder er det tilstrekkelig lys for fotosyntese og dermed vekst av frodig algevegetasjon.

Øyriket

Vegaøyan består av over 6500 øyer, holmer og skjær. Området strekker seg over 1072 km². Vegaøyan er en del av et grunt havområde utenfor fastlandet. Landskapsformen kalles strandflatekyst og er et geologisk fenomen som ble dannet gjennom flere istider. Isen smeltet, skurte og gravde ut en plattform mellom fastlandet og de store havdypene.

Denne typen kystlandskap finnes bare noen få steder i verden.

Fugleparadis

Det grunne havet rundt øyene gjør at lyset når helt ned til bunnen over store områder. Dette skaper rike tareskoger og et yrende liv. Forholdene i Vegaøyan er derfor usedvanlig gode for mange fuglearter, ikke bare for ærfuglen. Over 230 ulike fuglearter er observert i Vegaøyan. Området regnes som Nordens viktigste overvintringsområde for sjøfugl, og det er et av de viktigste fugleområdene i Europa.

Hysværet, 14 nautiske mil nordvest for øya Vega, består av et par hundre øyer med gammel bosetting. Været er nevnt i skriftlige kilder allerede på 1200-tallet som et sted der det ble sanket dun. Fjorten av øyene har vært bebodd, oftest med bare en familie på hver øy. I været har det vært butikk, fiskemottak, posthus og dampskipsekspedisjon.

Fraflytting

Fra 1950-tallet ga mange fiskerbønder opp livet på øyene og flyttet til fastlandet. Staten oppmuntret til sentralisering og ga folk støtte og lån for å flytte fra øyene. Befolkningstallet på Vegaøyan sank. Det gjorde også bestanden av ærfugl. Fuglene var avhengige av det århundrelange samspillet med menneskene.

I dag er det et mål at antall ærfuglhus og hekkende fugler skal øke fra år til år, slik at både kulturlandskapet, tradisjonen og bestanden blir videreført.

Nordøyn i Hysvær. Vegaøyan vedensarvområde

Nye ærfuglvoktere

Tradisjonen med å vokte over ærfuglene i hekkesesongen er tatt opp igjen i flere av de gamle dunværene. Ærfuglsesongen starter i april før ærfuglene kommer. Da lager fuglevokterne og hjelperne deres reir og reparerer ærfuglhus. Slike forberedelser har øyværingene gjort i generasjoner for å lokke til seg ærfuglene.

I dag deltar også frivillige og skoleklasser i dette arbeidet.

Nå er det over 3000 reir i ærfuglhus i Vegaøyan.

Trusler mot tradisjonen

Hva blir igjen av verdensarv-verdiene dersom ærfuglen ikke lenger hekker på øyene? Ærfuglene, samt mange andre arter i Vegaøyans flora og fauna, er sårbare for endringer i havet. Menneskelig påvirkning på miljøet er en stor trussel mot det sårbare og mangfoldige landskapet. Forurensning, klimaendringer, oppdrett, marin forsøpling, oljeutslipp, bunntråling og overfiske er alle trusler.

Samtidig trenger verdensarven at menneskene er til stede på øyene. Øyværinger som passer på ærfuglen og sanker den unike ederdunen, viderefører tradisjonen.