Bergkunsten i Alta

Innerst i Altafjorden, langt nord for polarsirkelen, finnes Nord-Europas største samling av bergkunst laget av jeger- og fangstfolk.Bergkunsten består av nesten 6000 helleristninger og hellemalerier, laget for rundt 7000 til 2000 år siden. Motivene forteller om en lang tradisjon for jakt og fangst og om det nære forholdet mellom mennesker og natur.

Bergkunsten ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1985.

Spor i berg

Bergkunsten er et enestående vitnesbyrd om livet i førhistorisk tid.

Først i 1973 ble kunsten i berget oppdaget igjen. I dag kjenner vi til ti områder med bergkunst innerst i Altafjorden. Bergkunsten i Alta består hovedsakelig av helleristninger som er hugget inn i berget med et redskap av stein eller horn. Det finnes også noen hellemalerier. Fortsatt dukker nye figurer opp under torv og lav. Noen oppdager til og med helleristninger i sin egen hage!

Helleristningsfeltene på bergkunstområdet Apanes er rundt 6000 år gamle. Feltene er forvitret og overhogging kompliserer forståelsen av figurene. Mesteparten av bergkunsten i Alta er orientert sammenfallende med bergflatens naturlige helling. Men enkelte figurer på Apanes er tilsynelatende plassert feil vei i forhold til bergets naturlige helling, noe som stiller spørsmål om hvilken vei figuren er ment til å oppleves.

Livet ved fjorden

Hvordan levde menneskene i steinalderen? Hva trodde de på? Hvordan så de på verden? Bergkunsten i Alta gir et fascinerende innblikk i hverdagslivet, troen og ritualene til menneskene som levde her lenge før oss.

Den store variasjonen i motiver – dyr, mennesker, fisk, aktiviteter og symboler – gjør bergkunsten i Alta unik.

Samlingssted

Bergkunsten viser at Altafjorden har vært et viktig samlingspunkt gjennom tusener av år. Den eldste bergkunsten ligger høyest i terrenget. Bergene nedenfor lå under vann da de første helleristningene ble laget. Etter hvert som landet steg opp fra havet, dekorerte menneskene nye svaberg.

Gjennom årtusener forandret landskapet seg, men menneskene fortsatte å lage bergkunst frem til for to tusen år siden.

Arkeologer ved Alta museum sørger for at helleristningsfeltet i Kåfjord holdes fri for vegetasjon. Fordi feltet er svært sårbart, er det under konstant overvåkning for å ha kontroll på all ferdsel på feltet, både mennesker og av dyr.

Bjørn med bjørnunge er et forholdsvis vanlig motiv blant de eldste figurene i Alta.

Tre reinsdyr. Til høyre i bildet er det en stor sprekk i berget. Der lå en stor løs stein som er tatt inn i museet, den ligger i dag i utstillingen Spor i berg.

Motiver

Reinfangst

Store flokker med villrein levde på Finnmarksvidda. Reinen var viktig for jeger- og fangstfolket, som ofte avbildet dyrene i bergkunsten. Én helleristning viser en stor flokk villrein som jages inn i et fangstgjerde. Dette er en av verdens eldste avbildninger av fangstgjerder for villrein. Fangstmetoden krevde planlegging, samarbeid og god kunnskap om reinens trekkmønster.

Den mystiske bjørnen

Bergkunsten viser bjørnejakt, der mennesker jager bjørn med pil og bue og lange spyd. Bjørnen opptrer også i mer gåtefulle sammenhenger. På et helleristningsfelt dukker den opp ved siden av en kveite, på havets dyp. Kanskje trodde man at bjørnen kunne bevege seg mellom ulike verdener – både på land og under vann.

Legg merke til at senter av bjørnen er mer ujevn enn kantene. Det tyder på at kanten er gjort med en indirekte huggeteknikk (med meisel) og senter er gjort med direkte teknikk (uten meisel).

Trusler

Bergkunsten i Alta har overlevd i flere tusen år. Men det er ikke en selvfølge at den vil bevares for alltid.

Bergflatene og figurene påvirkes av naturlige prosesser som vær og vind, temperaturendringer og gjengroing. Menneskelig aktivitet kan i verste fall forsterke disse prosessene og gjøre uopprettelig skade. Men vi kan også være med på å bremse disse prosessene.

Oppmalte figurer

Tidligere var det vanlig å male helleristningene røde for å gjøre dem mer synlige. De ble lettere å se, men malingen kan føre til skader på berget og gir et feil inntrykk av figurene. Vi vet ikke om figurene ble malt røde da menneskene i steinalderen laget dem.

I dag ser vi på oppmaling som et uheldig inngrep i kulturminnet. Rødmalingen fjernes nå skånsomt fra mange av landets helleristninger.

Bevaring

Konservatorer, forskere og formidlere tar i bruk ny teknologi og vitenskap for å bevare bergkunsten for fremtiden. Nye metoder tas i bruk for å holde bergene frie for vegetasjon, fjerne rødmaling og formidle bergkunsten på flere måter.

Målet er at også fremtidige generasjoner skal få glede av steinalderkunsten.

Rødmalte helleristninger. — Tidligere var det vanlig å male helleristningene røde. Rødmalingen fjernes nå skånsomt fra mange av landets helleristninger.

Elgfigurer. Sprekken i berget kan være en del av årsaken til at figurene er plassert akkurat her.

I forgrunnen av feltet ser vi noen ufullstendige reinfigurer. Enkelte slike partielle rein tolkes som svømmende rein.

Storsteinen i Alta. — Storsteinen har flere hundre ristninger som har blitt hogget over hverandre gjennom en lang tidsperiode. Storsteinen ligger i to private hager i et boligfelt.