Reisebrev fra Island

Den islandske presidenten Guðni Th. Jóhannesson, som like ofte kunne ses i islandsgenser som i dress, åpnet konferansen. Han er en folkekjær mann som ved forrige valg fikk hele 90% av stemmene. Presidenten snakket varmt om nye initiativer og kreative løsninger i regi av unge islandske entreprenører og mente det har skjedd noe helt spesielt på dette området de siste årene. Med glimt i øyet forklarte han at islendinger tidligere har vært litt vel opptatt av hva folk utenfra tenker og mener, mens man nå har begynt å få større tro på egne ferdigheter.

Islendingenes blomstrende selvtillit må ses i lys av et turisteventyr uten sidestykke. Island ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, men i etterkant har landet revitalisert seg gjennom en storsatsing på turisme. Allerede i 2016 stod turistindustrien for den største inntekten i landet, foran fiske og aluminiumsproduksjon. Koronapandemien førte til en liten dupp i besøkende, men nå strømmer turistene til «landet av is og ild». Det har mange positive effekter. En av de lokale vi kom i snakk med under konferansen, var daglig leder Sveinn Jensson ved Hotell Klaustur. Etter å ha studert hotelledelse og jobbet noen år i Sveits, åpnet det seg en mulighet for å ta over som daglig leder ved hotellet i hjembygda. Det var et tilbud som var for godt til å takke nei til, og som i tillegg ga Sveinn muligheten til å ta opp igjen hans store lidenskap i livet – ridning. Sveinn ble stolt i blikket når han snakket om Kirkjubæjarklaustur, om det gjestfrie folket, og om alle mulighetene som ligger i området. Han forklarte at turistnæringa bidrar til at flere unge nå ser for seg en fremtid i bygda.

En viktig del av konferansen var å oppleve naturen i verdensarvområdet og områder like i nærheten. Vatnajökull nasjonalpark ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2019 og dekker hele 14 % av Island. Allerede før konferansen ble det arrangert en pre-tour til Laki. 

I 1783 førte et gigantisk vulkanutbrudd ved Laki til største naturkatastrofen i Islands historie. Vulkanutbruddet skjedde i en lang rekke av krater på totalt 25 kilometer og varte i åtte måneder. Det store utbruddet første til en stor katastrofe på Island med store branner, og spredning av giftig aske og gasser som også bidro til å kjøle ned klimaet i Europa. Fortsatt kan man se spor etter lavastrømmen Eldgjá ned langs elva Skaftás dalføre som utslettet store bygder. Sammen med Islandske rangers klatret vi til topps av fjellet og fikk et fantastisk skue ut kraterrekken og Vatnajökull i det fjerne.

Det ble også tid til å utforske naturen i nærområdet rundt Kirkjubæjarklaustur. I silende regn besøkte vi Skaftafellsjökull, isbreen som området er kjent for. Gåturen fulgte en grusvei gjennom et landskap i stadig endring. De lave trærne, som sto tettere ved turens begynnelse, ble gradvis erstattet av små busker og moselandskap, og ebbet til slutt ut i et grusdekke. Hrafnhildur Ævarsdóttir, som har vært guide i området i mange år, var vår veiviser. «For hvert år blir stien litt lenger», forklarte Hrafnhildur. Hun stoppet opp flere ganger i løpet av turen for å spørre oss: «Når tror dere at isbreen lå her?» Dessverre føltes det ikke som en overraskelse da Hrafnhildur etter hvert avslørte for oss at nedsmeltingen av isbreen nå skjer raskere enn noensinne, og når vi endelig kom frem til breen, var det med en bitter smak i munnen. Selv om Skaftafellsjökull er et imponerende syn og spektakulær i sin storslåtthet, var det trist å høre og se hvordan klimaendringene fører til ekstrem slitasje på landskapet.

På vei tilbake til Reykjavik tok vi en avstikker til populære Fjallabak og Landmannalaugar. Hadde vi kommet noen måneder senere, ville områdene vært utilgjengelige, da det om vinteren er dekket av snø og is, men denne dagen var det strålende sol, og begge områder viste seg fra sin aller vakreste side. Landmannalaugar er kjent for sine varme kilder og sine fargerike fjell formet av den vulkanske bergarten ryolitt. Hit kommer det tusenvis av mennesker i løpet av en sesong, for å vandre i naturen og bade i de varme kildene som dufter mildt av svovel. Vi fikk også tid til en dukkert på veien, og det er få ting her i verden som kan måle seg med å sitte i et naturlig glovarmt bad i iskald luft i det islandske høylandet. Dessverre er også dette et område som opplever mye forsøpling og luftforurensing som følge av det høye besøkstrykket. Vår guide på bussen informerte om at man nå planlegger å begrense bilers muligheter for å parkere i nærheten av de mest populære områdene, som de varme kildene ved Landmannalaugar. Håpet er at dette kan redusere antallet som velger å besøke akkurat dette stedet.

Ekstra stas var det at Røros bergstad og Circumferensen vant Nordic World Heritage Award, en pris som deles ut hvert år og som går til et verdensarvsted som har utmerket seg spesielt på et bestemt felt. Vi deler juryens ord her: “The Rauma Award 2023 is granted to Røros Bergstaden og Circumferensen in Norway for their longstanding commitment to enhance the interaction between cultural preservation of the world heritage, local culture, business and tourism. The awareness of World Heritage and its values is exemplary in all parts of the local community and serves as an inspiration to all Nordic World Heritage sites and beyond”.

På bussen tilbake til Reykjavik fortalte noen av islendingene at flere og flere områder nå blir oppdaget av turister – men, pauset de – vi har fortsatt våre hemmelige steder! De forklarte at det er områder på Island som turistene vil finne, og så er det de som vil forbli hemmelige skatter. Det var oppløftende å høre at turismen tross alt fortsatt er sterkt ønsket i det gjestfrie, islandske samfunnet. Konferansen på Island i september viste at det er fullt mulig å forene turistnæringens ønsker og varetakelse av naturområder, men at nytenking, lokal forankring og omtenksom forvaltning er avgjørende faktorer for å lykkes.

Vi gleder oss allerede masse til neste års konferanse i Finland 2.-6. september!