Nytt fra Norges Verdensarvs interessepolitiske arbeid

Innspill til landbruksoppgjøret om ordningen Landbruk i verdensarven:

Norges Verdensarv har i mars i år gitt innspill til Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget i forkant av det kommende landsbruksoppgjøret.

Landbrukets verdensarvordning ble opprettet i 2008, med formålet å styrke landbruket i Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan. Norge har i dag treverdensarvområder som er omfattet av landbrukets verdensarvordning, Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap og Røros bergstad og Circumferensen. Ordningen er svært viktig for verdensarvområdene, og har vært et avgjørende bidrag til å opprettholde et levende landbruk og dets verdier i verdensarvområdene. I høringsinnspillet presenterte vi kort situasjonen ved de tre verdensarvområdene og erfaringer med ordningen. I dialogen har vi bedt om at Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget kan bidra til å styrke ordningen.

Konkret har vi bedt om følgende:

• At rammen økes slik at tilskuddet til Røros bergstad og Circumferensen kan økes fra 2 til 6 mill årlig., jamfør landbruksdirektoratets utredning fra 2022.

• At rammen økes slik at tilskuddet til Vestnorsk fjordlandskap kan økes fra 6 til 8 mill årlig, jf. Tiltaksplan for kulturlandskapet i Vestnorsk fjordlandskap (revidert 2022) Tiltaksplan Vestnorsk Fjordlandskap 2022 og Agri Analyse sin rapport 10-2019: Vestnorsk fjordlandskap – Inspirasjon fra Sveits for økt aktivitet - agrianalyse

• At både Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap får gjennomført tilsvarende utredninger sammen med Landbruksdirektoratet.

• At det jobbes for en forskriftsendring i §2 i forskriften, slik at en også på Vega kan bruke midlene i buffersonen. Forskriftendringen baseres på foreslått utredning sammen med Landbruksdirektoratet og må bidra til vesentlig økte økonomiske rammer for Vegaøyan verdensarv.

• At en på sikt vurderer å utvide ordningen også til andre verdensarvområder som Urnes stavkirke og Rjukan-Notodden industriarv.

Innspill fra Norges Verdensarv til statsbudsjettet for 2026

I desember 2024 ga Norges Verdensarv et skriftlig innspill til Klima- og miljødepartementet om statsbudsjettet for 2026. Innspillet kan lastes ned og leses nederst på siden og vi vil følge opp forslagene videre fremover. Vi følger også opp budsjettet i inneværende budsjettår og er urolig over at Post 79 er gradvis redusert.

Innspill til Riksantikvarens arbeid med nye bevaringsstrategier

Norges Verdensarv har gitt innspill til Riksantikvarens videre arbeid med to nye bevaringsstrategier for hhv bygder og byers kulturmiljø og næring og industri.

Vi er bekymret over at det tidligere bevaringsprogrammet for verdensarv er lagt ned og at verdensarv ikke får en egen bevaringsstrategi. Vi frykter at mangel på en mer overordnet og langsiktig plan for forvaltningen av verdensarven vil svekke arbeidet med verdensarv fremover. Verdensarvområdene slår inn i svært mange av bevaringsstrategiene. Dette kan gjøre det komplisert å finne koblingene til alle strategiene som etter hvert skal komme på plass og det kan bli krevende å sikre en helhetlig forvaltning av verdensarven innenfor de ulike strategiene. Hvis hensikten er å verne om og samtidig skape nye utviklingsmuligheter for verdensarvområdene så må vi ha en helhetlig strategi. Vi ønsker at Riksantikvaren vurderer en egen bevaringsstrategi for verdensarv som kan favne om komplekse og sammenhengende geografiske og sektorovergripende områder.

Les mer om Riksantikvarens arbeid med bevaringsstrategier her:

https://riksantikvaren.no/prosjekter/bevaringstrategier-for-kulturmiljoforvaltningen/

I 2025 vil Riksantikvaren legge vekt på prosjekter som treffer satsingsområder innenfor to allerede iverksatte bevaringsstrategier. Disse er bevaringsstrategi for kystens kulturmiljøer og bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljøer. Riksantikvaren lyser også ut tilskudd til verdiskaping i kulturmiljø og i 2025 vil søknader for kysten og landbruket bli prioritert.