Halve befolkningen kjenner ikke verdensarven

Blant de som kan nevne verdensarvsteder, er Bryggen i Bergen det klart mest kjente stedet (26 %). Røros Bergstad og Vestnorsk fjordlandskap følger tett etter. På den andre enden av skalaen finner vi Struves meridianbue, som kun 1 % av respondentene har hørt om.

Kjennskap varierer med alder, utdanning og bosted

Undersøkelsen viser også at høy utdannelse og bosted spiller en stor rolle for kjennskap til verdensarven. Personer med høyere utdanning og personer som er bosatt i Oslo kjenner generelt bedre til verdensarvstedene, mens ungdom mellom 18 og 29 år er den gruppen med dårligst kjennskap. Regionalt har folk best kjennskap til verdensarvstedene i egen landsdel – for eksempel kjenner halvparten av befolkningen i Nord-Norge til Bergkunsten i Alta.

Stor reiselyst til verdensarvstedene

På tross av varierende kjennskap er interessen for å besøke verdensarvstedene høy. Steder som Bryggen i Bergen, Røros Bergstad og Vestnorsk fjordlandskap topper listen over steder folk har besøkt eller ønsker å besøke.

En arv for fremtiden

Resultatene bekrefter betydningen av Norges Verdensarvs arbeid med å øke kjennskapen til den norske verdensarven. Dette inkluderer konkrete tiltak som traineeprogrammet «Verdensarvingene» og det nylig påbegynte arbeidet til Norges Verdensarv med et nasjonalt undervisningsopplegg rettet mot grunnskolen. Målet er å øke barn og unges kunnskap om og engasjement for verdensarven.

Sitater

«Disse tallene viser at vi har et stort potensial for å øke den norske befolkningens kunnskap om og tilhørighet til verdensarvstedene våre»
– Liv Astrid Sverdrup, direktør i Norges Verdensarv.

«Det er bekymringsfullt at unge mellom 18 og 29 år er den gruppen med dårligst kjennskap til verdensarven vi har i Norge. Verdensarven tilhører oss alle, også generasjonene som kommer etter oss. Nettopp derfor er det viktig å gi unge økt kunnskap om verdensarven».
– Liv Astrid Sverdrup, direktør i Norges Verdensarv.

«Dette bekrefter viktigheten av arbeidet vi i Norges Verdensarv har satt i gang med å engasjere de yngre generasjonene, ved å utvikle et nasjonalt undervisningsopplegg for grunnskolen og et traineeprogram som lar unge utforske og jobbe på ett av de åtte verdensarvstedene hver sommer»
– Liv Astrid Sverdrup, direktør i Norges Verdensarv.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført på Ipsos webpanel blant 1000 representativt utvalgte nordmenn i oktober/november 2024.

Hva vi har undersøkt

• Hvor godt man kjenner til begrepet «Verdensarven»
• Uhjulpet kjennskap til norske oppføringer på verdensarvlisten
• Kjennskap til selve stedene som er oppført i dag (bilder og tekst av alle åtte norske verdensarvstedene, hvilke av disse kjenner man til?)
• Kjennskap til at stedene man nettopp ble presentert for er oppført som verdensarv
• Verdensarvsteder man allerede har besøkt eller som man kan tenke seg å reise til.

Faktaboks:

Norge har åtte steder på UNESCOS verdensarvliste. Disse er Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.

Norges Verdensarvs har som formål å ivareta og fremme de norske verdensarvstedenes fellesinteresser og bidra til bevaring og utvikling i samsvar med UNESCOs verdensarvkonvensjon og beste praksis. Vi er en medlemsorganisasjon som skal styrke samarbeidet mellom verdensarvstedene, fremme fellesinteresser og være en ressurs i utviklingen av en offensiv verdensarvpolitikk. Vi arbeider også for å øke kunnskapen om verdensarven og bidra til lokal verdiskaping.